candyflip123

Kjenner meg irritert... give me some nicotine... lsd og ecstasy. Neppe dagen for det idag.

Individuelle hensyn ? Omsorg.

Å få en kronisk sykdom kan hemme eller hindre barn, unge og familien deres å leve et ?Normalt? liv.  Sykdommen kan føre til nødvendig spesielle tiltak rundt den enkelte i barnehagen eller skolen slik at den personen som har denne sykdommen fungerer best rundt ?de friske? barna.

Da du har ansvaret for ungene i barnehagen må du alltid ha tlf nr til mor, far eller pårørende, samt lege osv. og vite symptomene på ting.

Individuelle hensyn kan gå på alt fra allergi, diabetes, astma, epilepsi og hjertefeil til andre ting som f.eks matvaner i forhold til religion.

Videre er det barn med funksjonshemning ? Bevegelseshemninger, Psykiske utviklingshemninger, syns hemninger, hørselshemninger som alle trenger særskilt tilrettelegning av fysiske og personellmessige forhold. Det vil si at kommunen har ansvar for å gi spesialpedagogisk hjelp til barn med en funksjonshemning.

Barn med atferdsvansker ? Valgt og markere teksten ettersom casen omhandler en gutt som slår, sparker, og trekker seg unna når mammaen skal dra ifra barnehagen.

Undersøkelser viser at 15-20 % av alle barn i skolepliktig alder har behov for Psykiatrisk hjelp.
Mange av disse har visst tegn allerede i barnehagen på at noe var som det ikke vanligvis skal være. Hyppigheten av atferdsvansker er større hos gutter enn hos jenter.  Guttene reagerer ofte med aggressivitet og asosial atferd, men jentene får angst, blir usikre og hemmet.

Barn med atferdsvansker kan deles inn i 3 grupper:
- Aggresive og destruktive barn
- Opposisjonelle og trassige barn
- Barn med oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet

Hva som gjør at du har disse atferdsvanskene? 
De fleste psykiske lidelsene skyldes et komplisert samspill mellom barnets medfødte sårbarhet og miljøfaktor, det gjelder både sosiale relasjoner, og det fysiske miljøet barnet vokser opp i. Hos noen kan man se symptomer på hjernen, eller forandringer over tid som kan påvises, dog er det sånn at hos de fleste kan du ikke se det kroppslig.

Det finnes ingen standardbehandling, dog er det sånn at barn med atferdsvansker trenger mye ytre kontroll fordi de mangler kontroll på seg selv.

Fagpersoner i barnehage og skole kan oppleve det som en krevende oppgave og jobbe med barn som har atferdsvansker, eller lignende. Noen ganger er det ikke nok med ressurser slik en skulle ønske, dog er det sånn at du må forholde deg til barna uansett hvilke rammebetingelser du har. 
Det er lett å overse signaler disse barna sender ut om hvordan de har det, og det er lett å tolke dem feil. Den forventningen en har til et barn vil påvirke samspillet mellom barnet og de voksne.

?Du må være villig til å reflektere over egne holdninger og forventninger og egen atferd overfor barn som vekker bekymring?. 
Noen voksne har lett for å danne negative forventninger til barn som vekker bekymring.

Samspillet mellom om deg og barnet blir mer preget av åpenhet og fleksibilitet der du leter etter utviklingspotensial hos et barn i stedet for å sette merkelappen vanskelig på det.

Noen problemer kan løses ved at det settes inn passende tiltak, andre ganger kan det være nødvendig og få råd og hjelp fra fagfolk utenfor barnehagen og skolen. For eksempel PP-tjenesten. (PPT).

Kommunikasjon og samhandling: - Sosialisering

?Og Drøfte faktorer som er viktige for sosialiseringsprosessen hos barn, å gjøre rede for hvordan en kan veilede dem?

Sosialisering er å lære hvordan vi skal leve og oppføre oss i de forskjellige omgivelsene vi er i.
Sosialisering er en viktig del av alle barns oppvekst, Barna får beskjed om hva samfunnet rundt dem forventer at de skal gjøre i forskjellige situasjoner. Tydelige forventinger og tilbakemeldinger gjør at barna føler seg trygghet.

Alle som jobber med barn og unge. Er en del av sosialiseringsprosessen.
Sosialisering er en gjensidig prosess mellom mennesket og miljøet.  (Buy the correct version of Microsoft word to see the rest of this text)

Case:
Barnet er aggressivt, slår, sparker og trekker seg tilbake når mor går fra barnehagen. Hvordan kan du som BUA vise omsorg for barnet? Hva gjør barnehagen for at barnet skal bli tryggere.

- Først og fremst er det veldig viktig at foreldre drar når de først sier ha det til barnet, slik at barnet er klar over situasjonen og ikke blir forvirret i etterkant. Dette kan skape større usikkerhet hos barnet. Foreldre må ha såpass god kommunikasjon og tillit til de voksne i barnehagen at de kan dra selv om barnet reagerer. Ved gode relasjoner mellom voksne i barnehagen og foreldre vil ungen før eller senere oppfatte det. Dette vil skape trygghet og tillit mellom barnet og deg som BUA!

Det er viktig at du som bua har en toveiskommunikasjon med barnet, at du snakker med den og ikke til den. Gjerne start med å spørre ungen om den har spist frokost, og evt hva. En slik dialog er greit å sette i gang så fort barnet kommer til barnehagen sammen med foreldre. Den tiden er viktig å bruke fornuftig. Du som Bua skal være en omsorgsperson for barnet. Det å si ''god morgen'' og navnet til ungen vil vise at du har lagt merke til barnet og gir en god start på dagen. Slik anerkjenner du barnet mer eller mindre.

Ved sanksjoner på at foreldrene drar, er det viktig å gi tid til ungen å reagere, slik at den får vist følelsene sine og evt. roe seg ned selv uten at en voksen må gripe inn. Du som Bua skal bygge på barnet interesser, gjerne ta frem et spill, start en samtale evt sett i gang en lek sammen med ungen, og gjerne involver de andre på avdelingen. Dette vil skape et godt samspill mellom de voksne og barnet, og barn i mellom.
Videre har jeg selv erfart at det kan hjelpe og ta med barnet til nærmeste vindu for å vinke farvel til foreldrene J

Hvilke refleksjoner gjør du deg som BUA i forhold til sosialiseringen som barnehagen gjør?
Sosialisering er å lære hvordan vi skal leve og oppføre oss i de forskjellige omgivelsene vi er i.
Dermed blir du med andre ord også sosialisert inn i yrkesrollen din.
Barn har ulik oppdragelse, jeg vil kunne erfare at noen familier har visse verdier og grenser. Noen av dem svært like som de jeg skal praktisere. Andre familier har helt andre normer og regler er her er det viktig at jeg imøtekommer dem på riktig måte. 
Jeg må kunne møte forskjeller med en forståelse. 
Gjennom det som kalles sekundærsosialisering lærer både de unge og de voksne, ulike roller og gruppesystemer som kommer underveis i livet.  Når jeg jobber med barn og unge, og i dette tilfellet en gutt som har ?Atferds vansker? må jeg kunne være voksen. 
Samtidig er det viktig at jeg jobber innenfor toveisprossesen, hvor jeg påvirker gutten, samt blir påvirket tilbake. 
Videre er det viktig at vi lærer barna hvordan man oppfører seg i visse situasjoner. For eksempel si takk, at stygge ord ikke hører hjemme, og steppe inn om det skulle oppstå krangler og vise at det beste er å løse dem. 

Barn lærer av alt de ser og hører, og det de ikke hører og ikke ser. Dermed må du som bua gå foran som et godt eksempel og være en god rollemodell.

Hvordan opplever familien oppvekstmiljøet i Oslo?

Først og fremst finnes det ingen fasit svar på dette. ?Sommerfugl? effekten som jeg kaller det, er en effekt som vi ikke kan gjøre noe med, gjør du f.eks A så skjer B, dog vet du ikke hva Hverken A eller B er, før det har skjedd. 
Barnet blir påvirket av sine omgivelser gjennom hele livet, Gjennom barnehage & skole. 
Dermed kommer det ann på hvordan BUA arbeiderne i livet til denne gutten jobber. Viser man omsorg, legger til rette for de riktige oppvekstsvilkårene, samt legger merke til signaler på både positivt og vondt kan jeg se for meg at det skal gå bra. 
Oppvekstmiljøet blir preget av hvilke grensesettinger foreldrene også har til ting, noen kjører en hard grense setting mens andre er mer frie i tøylene. 
Går du inn for å bedre det for gutten, må du selv ha tro på de eventuelle vilkårene. 
Jeg vet ærlig ikke hva jeg skal skrive her, jeg føler alt annet jeg har skrevet oppsummerer hvordan gutten vil få det. Mest sannsynlig vanskelig med det første, men merker den voksne at den har det vanskelig, vil den kunne vise omsorg på riktig måte og få denne gutten til å ha det bra igjen, Kanskje kontakte utenforstående fagfolk som pp-tjenesten, eller ha en dialog med foreldre osv. 

Skrevet av Candyflip 

Jeg har valgt å dele oppgaven slik at jeg forklarer litt rundt hvert av punktene vi skal kunne, for å så avslutte med å gi en løsning på casen utfra det jeg har skrevet over. Løsningen har ingen fasit, og ikke mener jeg den skal ha det heller, ettersom fagene er i stadig endring. Dog er det sånn at jeg har gått utfra de forskjellige målene vi har blitt satt vi skal kunne.

Yrkesutøvelse: - Oppvekstmiljø

-          ?Gjør rede for hvordan oppvekstmiljøet påvirker utviklingsmulighetene for barn.?

-          ?Og Drøfte hvordan barns ulike kulturelle og religiøse bakgrunn kan være en ressurs i det pedagogiske arbeidet?

Forord: ????

Barn og unge blir påvirket av sine omgivelser rundt seg. Familien, barnehage, skole, organisasjoner & nærmiljøet er eksempler på faktorer som er viktige med tanke på et godt oppvekstmiljø samt livskvalitet. Grunnlaget for et godt oppvekstmiljø og god livskvalitet legges i de første årene.
For barn og unge som har hatt det vanskelig hjemme, kan god omsorg i barnehage og skole få stor betydning. Og motsatt: Et godt grunnlag fra familien kan brytes ned av for eksempel et dårlig ungdomsmiljø. 

De fleste barn og unge i Norge vokser opp i en såkalt Kjernefamilie, med mor, far og søsken. Men både i Norge og i andre deler av verden har det spesielt siden 1970 årene, skjedd raske familieendringer. Det monogame ekteskapet står ikke like sterkt lengre som grunnlag for familie etablering. Og vi har ulike type familier.

Økningen i antall skilsmisser var spesielt sterkt frem til 1990-årene, men tallene har med tiden stabilisert seg og ligger på Ca 10 000 i året. I over halvparten av disse er det barn med i bildet.
Før i tiden ble skilsmisse sett på som en skam, både for dem det gjaldt og resten av familien. Veldig få kvinner hadde økonomi til å forsørge seg selv og eventuelt barna på den tiden i forhold til i dag. Ettersom kvinner har fått høyere utdanning, og dermed høyere lønn, har skilsmisser blitt mer vanlig. Da det ble vanlig å skille seg, ble det også mer sosial akseptert og være skilt.

Et trekk ved dagens familier er at mange opplever samlivsbrudd, og dette går da utover barnet på både positiv, samt negativ måte.
Etter et samlivsbrudd er det mange som etablerer ny familie, og det kommer flere barn inn i bildet.
En del barn og unge bor med halvsøsken, og noen barn vokser opp i hjem med homofile foreldre.

Det er per i dag ikke lengre den ?Normale? familien som påvirker deg i så stor grad når det gjelder sosialiseringen, barn utdannes i barnehage, skole osv. ?Den offentlige familien? tar oftere enn før vare på barna mens ?Mor og Far? er på jobb. Det er ulike meninger om hvilke konsekvenser det vil ha.
Kvinnerollen har som nevnt endret seg, til å skulle velge i høyere grad en utdanning og yrkeskarriere.
Mannsrollen har også i de siste 10 årene endret seg til at i langt større grad enn før blitt omsorgspersoner for barn og unge. Lengre utdanning har også ført til at noen venter med å stifte familie og få barn.

Familierelasjoner har tydeligvis mistet noe av sin betydning? Eller kanskje betyr den mer enn før?
Familien er i primærgruppa, den viktigste av dem alle. Den står oss nær og kjennetegnes av sterke følelsesmessige bånd. Gjennom oppdragelsen utvikler barn trygghet, selvtillit, og selvstendighet. Barna etterligner og imiterer sine foreldre. Slik identifiserer barna seg med foreldrene sine og lærer deres normer.

Noen familier har tro på en fri oppdragelse, mens andre legger vekt på en klar grensesetting.  Foreldrene er sterke normsendere ovenfor barna på grunn av et nært følelsesmessig forhold.  Familien har fortsatt viktige oppgaver knyttet til sosialisering, emosjonell støtte og sosial tilhørighet. Følelsesmessig er de fleste av oss forankret i familierelasjoner gjennom hele livet.

Utdanningssamfunnets grunnmur
Sammenlignet med familien møter barna her et mer organisert oppvekstmiljø.
Historisk sett er barnehage et ganske nytt fenomen. Etter hvert som samfunnet ble mer og mer urbanisert og kvinner gikk ut i arbeidslivet, økte behovet for barnehager.
Barnehage skal gi barn gode utviklingsmuligheter og aktivitetsmuligheter, og mange ser på barnehagen som utdanningssamfunnets grunnmur. Tre av fire mellom 1 og 5 år går nå i barnehagen og kommunene tar ansvar for at både offentlige og private barnehager drives etter fastsatte lover.

Forskere hevder at barn som har gått i barnehage, mestrer skolen bedre enn barn som ikke har gjort det. I flere land i Europa er barnehagetilbudet godt utbygd og dessuten gratis fordi den blir sett på som en del av barnas læring, utvikling og skoleforberedelse.
I barnehagen lærer barna blant annet å kommunisere, de utvikler språk, konsentrasjonsevne og sosiale ferdigheter. De leker med jevnaldrende og lærer dermed også å ta hensyn til hverandre.
En barn og ungdomsarbeider må legge vekt på og lære bort likeverd og toleranse, på den måten lærer barnet og håndtere konflikter og konfliktløsninger.
Barnehagen setter rammer rundt lek og systematiserer lek som læring. Omgivelsene burde være tilrettelagt for barn og aktivitetene rundt burde legges opp til samspill og skapende virksomhet med miljø og kultur i bildet.  Her utvikles ferdigheter som vil komme til nytte seinere i livet på blant annet skolen og andre arenaer.

Innholdet i skolen sier noe om hvilke ferdigheter kunnskaper og holdninger samfunnet mener er nødvendige for at vi skal kunne fungere på en best mulig måte. Den offentlige skolen kjører en kristen stil, og går etter den kristne formålsparagrafen. En paragraf som skal gi elevene en ?Kristen & moralsk oppdragelse?. Denne formålsparagrafen er dog imidlertid under stadig press.
I følge den samme paragrafen skal skolen gi elevene god allmennkunnskap så de kan bli nyttige og selvstendige mennesker i hjem og samfunn.

Venner påvirker oss.
Etter hvert som vi vokser opp vil vebber og jevnaldrende påvirke oss i sterkere grad. Vi tilbringer mye tid sammen med jevnaldrende, enten i barnehage, på skolen eller i fritiden. Vi ønsker aktivitet og har sosiale behov. De søker sammen med andre på samme alder og lek er den naturlige aktiviteten.
Gjennom lek med venner lærer barn å styre sinne og simulere vennlige handlinger. Det sier i hvert fall blant annet Psykologi professor Anne Inger Helmen Borge ved Universitetet i Oslo. (Hun leder for tiden en undersøkelse om barns første vennskap)
I følge psykologiprofessoren varer vennskap ofte på grunn av gjensidigheten, Interesser og personligheter.

Gjennom samvær med andre lærer vi blant annet hvordan vi oppfører oss i ulike situasjoner.
Det er dog forskjell på samværet mellom ungdom og samværet mellom barn. Som ungdom blir forholdet til vennene enda viktigere og mer betydningsfullt. En får større forståelse for at andre tenker annerledes enn en selv, og foretar valg som ikke er en selv å ville gjort. Dette er en innsikt som læres gjennom erfaring.

Ungdom har et eget kulturfelleskap, og innenfor dette kulturfelleskapet er det også ulike Delkulturer.
En vanlig måte og dele inn ungdommene på er å se hvilke forhold ungdommene har til den allmenne kulturen de lever.
Prokultur: Her finner du ungdom som i grove trekk aksepterer de uttrykksformene, kravene og forventningene som foreldre, skole og samfunn har til dem.
Motkultur: Legger stor vekt på å skille seg ut og dyrke sin egen identitet som ?annerledes?
Problemkulturen: Har en atferd som gjenspeiler seg i kriminaliteten og har holdninger som kan være uheldige for dem selv eller omgivelsene.

Andre faktorer som påvirker oppveksten:

Fritidsaktiviteter: Mange barn og unge er med i organisasjoner, alt fra å være medlem av et idrettslag eller spille et instrument i korpset. Å delta i denne typen aktiviteter handler i stor grad om å være sammen med venner eller treffe nye mennesker. Det sosiale aspektet ved det er viktig. De yngre barna blir i større grad mer organisert enn tidligere.

Nærmemiljøet: Historisk sett har nærmiljøet stor betydning for oppvekstmiljøet.  Det er nå færre voksne i nærmiljøet nå enn før. Færre voksne i dette miljøet kan føre til svakere sosial kontroll og færre grenser. At noen ungdomsgjenger har avvikende atferd kan være et resultat av mangel på slik sosial kontroll.

Deltagelsen i Organisasjoner og fritidsaktiviteter har økt og har kanskje erstattet noen av de funksjonene nabolaget hadde før.

Religion: Religiøse normer og verdier styrer atferden vår mindre enn før, dog er det fortsatt sånn at vi for eksempel bruker ulike formålsparagrafer som for eksempel den kristne på skoler osv i Norge. (som skrevet lengre oppe i teksten).
For noen vil bibelen være en rettesnor for hvordan mennesker bør leve, mens det kan ha liten betydning for andre.

Teknologi: Den teknologiske utviklingen har ført til fremveksten av det vi kan kalle mediesamfunnet. Bruk av Mobiltelefoner har forandret samværsformene og kommunikasjon mellom oss. Vi er ikke nødvendigvis lengre avhengige av å lage avtaler på forhånd. Nå har vi muligheter til å avtale treffsted, møter osv. ved hjelp av telefon. Pc-spill, blogging, chatting og annen bruk av internett gir oss andre muligheter for aktivitet kontakt og informasjonsutveksling. Dette er eksempler på det positive ved det. Mens noe av det negative ved teknologien per i dag er at mobbing forekommer over nettet også.

Myndighetene: Myndighetene har til ansvar å legge forholdene godt til rette, det kan handle om Barnehagedekning, Kontantstøtte og permisjonsordninger. Arbeidsledigheten eller dårlig økonomi påvirker livskvaliteten til barna.  Staten har derfor ordninger som skattefordeler og barnetrygd som en del av sin familie politikk. Også offentlige støtte til organisasjoner og foreninger bidrar til den fysiske og psykiske livskvaliteten hos barn og unge.

FN HAR FLERE GANGER KÅRET NORGE TIL VERDENS BESTE LAND Å BO I. MEN DET ER IKKE DERMED SAGT AT DEN PSYKISKE OG DEN FYSISKE LIVSKVALITETEN TIL BARN OG UNGE AUTOMATISK ER GOD. = EN GOD LIVSKVALITET HANDLER OM FLERE FAKTORER SOM BIDRAR TIL EN GOD OPPVEKST, SOM GODE VENNER OG EN MENINGSFULL FRITID.

Hvordan kan barns ulike kulturelle og religiøse bakgrunn være en ressurs i det pedagogiske arbeidet?

Norge har de siste tiårene utviklet seg til å bli et flerkulturelt samfunn.
Innvandrer befolkningen har økt på grunn av etterspørsel etter arbeidskraft, behov for beskyttelse fra krig og forfølgelser og familiegjenforening.  Det er innvandrere fra over 200 forskjellige land og selvstyrte regioner i Norge.
Kultur er mer enn kunst og litteratur. Kultur handler også om verdier, handlingsmåter og de normene som samfunnet bygger på, og blir overlevert fra generasjon til generasjon, ofte i en noe endret form.
Etniske minoritetsgrupper er en sammensatt gruppe, og det er en rekke ulikheter når det gjelder religion og kultur.

Bindestreks barn er barn og unge som lever med to ulike kulturer. Når en lever med to forskjellige kulturer kan en velge flere måter og tilpasse seg det norske samfunnet.  Noen av typene innenfor dette er Integreringstypen som er: Barn og unge som klarer seg bra i det norske samfunn. Det er barn og ungdom som respekterer sine foreldres kultur og som tillegg bruker kulturen i det nye landet.

Så har vi den etniske typen som er barn og unge som i første rekke orienterer seg mot sin opprinnelige kultur, de snakker sitt eget språk, har venner som stort sett er fra sin egen etniske gruppe og behersker ofte det nye hjemlandets språk dårligere.
Undersøkelser viser at de fleste ønsker integrering men når de ikke klarer dette søker de tilhørighet hos sine egne.

Den diffuse typen er den personen som hverken føler tilhørighet hos sine foreldres kultur eller den norske. Denne gruppa scorer som oftest lavt på både livskvalitet og skoletilpasning. Den som føler, eller mangler etnisk tilhørighet risikerer å utvikle antisosial atferd. Når de ikke føler seg hjemme i noen av kulturene er det lettere for å søke til destruktive eller negative miljøer hvor de kan oppleve aksept ? Heller noe tilhørighet enn ingen tilhørighet.
Mange barn og unge synes det er vanskelig og være lojale mot et samfunn som ikke aksepterer dem. Og velger seg normer og regler som ikke gjelder for samfunnet for øvrig.

Også tilslutt den nasjonale typen: Her er det snakk om de som velger den norske kulturen eller identitet til tross for sin opprinnelige kultur. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare norsk og har bare norske venner. Barn og unge som velger denne tilpasningsstrategien, klarer seg ikke spesielt bra. Å vende sin egen familie og kultur ryggen viser seg sjeldent å være vellykket.

Så hvordan kan den religiøse og kulturelle bakgrunnen være en ressurs i det pedagogiske arbeidet?
Å utnytte ressursene handler om hvordan vi betrakter mennesker med ulike kulturer og religioner. Vi må først og fremst forstå andre kulturer på en fordomsfri måte og på egne premisser. Vi må finne ut bakgrunnen til forskjellige kulturytringer, men samtidig ha en bevisst holdning til at vi nødvendigvis ikke skal godta enhver handling som for eksempel omskjæring av kvinner og tvangsekteskap. Av og til får vi helt feil inntrykk av hva virkeligheten egentlig er. Tenk deg f.eks media, og følgene oppslag kommer som en nyhetsartikkel i avisa. ?I går kom det 10 asylsøkere til bygda? ? Tenk om det hadde stått ?10 professorer som ?Norge? trenger mye av har ankommet oslo? da hadde dette blitt sett positivt på med engang.

Mange med innvandrerbakgrunn føler tilhørighet både til Norge og til sitt opprinnelsesland, og har dermed ressurser som kan utnyttes bedre enn i dag. De har kunnskaper om og innsikt i flere kulturer. Unge mennesker kan også være ressurspersoner i sine familier både når det gjelder språk og for eksempel digitale ferdigheter. Det er viktig å se potensiale i de språkressursene som mennesker med minoritetsbakgrunn har. Kunnskaper om både språk og kulturer blir stadig viktigere i den globaliserte verden.

Ved å synliggjøre og forklare ulike kulturinntrykk får vi gode kulturelle miljøer.
Vi kan sammenligne kulturuttrykk som matvaner og tradisjoner og ta tak i både likheter og ulikheter. Dette er eksempler på tiltak som kan fremme barns bevissthet om internasjonalisering og åpenhet.
Skole og barnehage er viktige arenaer for overføring og utvikling av kultur. Overføring og utvikling skjer ikke bare i de aktivitetene som er styrt av voksne, men også mer uformelt gjennom sosial kontakt mellom barn og unge. Det knyttes vennskap, og en lærer og blir påvirket av andre i gruppa. Alle som jobber med barn og unge må forholde seg til andre tradisjoner og overbevisninger enn de kjenner fra før og de må kunne se verdien i andre kulturers egenart.
Toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i alle virksomheter for barn og unge.
Den gylne regel er en etisk norm som gjelder for møte mellom mennesker i alle kulturer og religioner.
Noen eksempler på denne: alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal dere også gjøre mot dem ? kristendommen.
Vold ikke andre smerte med noe du selv ville funnet smertefullt ? Buddhismen.

Kapitalteorien er en teori om hvordan kompetansen, kunnskapene og erfaringene til barn og unge kan omsettes til positiv ressurs. Ethvert menneske sitter inne med en ?Kapital? og det er viktig at denne kapitalen kommer frem. Kapital kan være både økonomisk kapital, sosial kapital og kulturell kapital. Som barn og ungdomsarbeider blir det å finne frem denne kapitalen hos barn og unge og utnytte denne kapitalen til en positiv ressurs.

Videre er det viktig at du som barn og ungdomsarbeider påvirker barn og unges oppvekstmiljø til det beste. Det er viktig og sette barn og unge i et positivt lys og at mangfoldet anerkjennes og respekteres. Ved å gi barn og unge kulturopplevelser som for eksempel å besøke et bibliotek, gå på kunstutstillinger, se film og teateroppsetninger gir du dem glede, trygghet, respekt og toleranse. I alle kulturer og religioner spiller ritualer en rolle for felleskapet. Feiringer av høytider som jul og påske, nasjonaldager er eksempler på dette.
Felleskapsopplevelser som bursdag, karneval, påskefrokost stryker samholdet osv.

Elevenes trivsel og motivasjon styrkes når samarbeidet mellom hjem og skole er godt. Med andre ord er det viktig at du som bua også samarbeider med foreldrene til hver enkelt.

Helsefremmende arbeid:

?Og Drøfte hva omsorg innebærer for barn i ulike aldre?

Hva er egentlig omsorg? Og kommer den i ulike former.
Omsorg betyr å bekymre seg, bry seg eller rett og slett være der for den enkelte utfra dens behov og viser han er der når behovet er der.
Det er altså en handling som er til gang for andre mennesker.
Det er dog forskjell på den private omsorgen og den profesjonelle.
En offentlig omsorg bygger nok på det grunnelementet i den naturlige omsorgen, men den blir gjort profesjonelt ved at de ansatte i tillegg reflekterer over hva som kan bidra til at barnet utvikler seg og lærer.

Det å være en omsorgsperson for barn og unge handler mye om å observere og tilfredsstille behov. Til de grunnleggende behovene hører både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.

Når barna er trygge på seg selv har du visst god omsorg. Du viser omsorg når du hjelper barna og bli trygge på seg selv. Det omsorgsfulle mellom barn og voksne er nært knyttet til oppdragelse og undervisning.
Undersøkelser viser ar barn med store personlige og materielle ressurser bestemmer hvem som skal få være med i leken og hva de skal leke.
De voksne har et spesielt ansvar for å se de stille og usynlige barna. Det er som oftest ikke så mye som skal for at disse skal tas inn i leken.
Barn som ikke blir sosialt akseptert, får i større grad enn andre problemer i tenårene og i voksen alder.

De ulike formene for omsorg.
De fysiske behovene handler blant annet om å passe på at barna og de unge får riktig mat og drikke, at de har mulighet til å være fysisk aktive, at de ikke fryser og at de har mulighet for å gå på toalettet. Gode og praktiske klær er viktig for at barnet skal kunne utfolde seg og leke.
Barnet må kles etter været, og her i landet kan det by på store utfordringer.
Barna burde dessuten ha et skift liggende i garderoben. Barnehagen kan også samle noe ekstra tøy som kan bevares i barnehagen og vaskes der, slik at en kan låne det ut ved behov.  De voksne må velge klær som er praktiske og tilpasset vær og vind.  I alle typer jobb med barn og ungdom må vi være rustet til å være med i leken.

Gå inn på denne siden og registrer deg og vær med i trekningen :D http://www.studentkortet.no/julekalender/r2011/1/iOKiXoLi

Satt og funderte på en ting her om dagen da jeg leste det farmakologiske aspektet ved bruk av cannabis. Der ble det forklart hvilke reseptorer i hjernen som gjorde at vi f.eks fikk "Munchies" når vi røyket en viss type cannabis strain eller lignende.
Hva er det som skaper interresse, Hva skjer i hjernen i det interessen skapes, og hvordan kommer denne interressen? Kanskje vanskelig spørsmål. Men jeg prøver og forstå f.eks hvorfor noen mennesker har lyst til å kjøpe "disse" skoene fremfor det andre paret.
Når personen ikke har erfaringer med noen av dem. Er det utsende, er det troen på at det andre paret har bedre kvalitet, og selvfølgelig kan det jo være pågrunn av inflyttelsen til skoselgeren.
Men Hva om skoselgeren ikke var tilstede, Hvor kommer denne Intuisjonen / Magefølelsen fra?
Men Hva får oss til å velge A, B, C Eller E? Hva får oss til å tiltrekkes mer av den "Grønne" farge, fremfor f.eks den "Blåe"? Uten erfaringer fra før selvfølgelig. - Håper det ble forståelig!

Spotibot.com

Spotibot uses the listening habits of millions of people to help you find your new favourites. Simply enter the name of a band you already like

Det var for noen dager siden da jeg var på jakt etter noen nye sanger jeg kom over denne siden. Skulle vaske og pusse leiligheten og fant ut at musikken som jeg hadde på min spilleliste ikke helt fungerte til det også plutselig kom jeg over en side.

Denne siden lar deg skrive inn en artist eventuelt koble den mot last.fm (Radio) og finne musikk utifra ønskene dine som ligner på den artisten/artistene du skriver inn. Den generer en spilleliste utifra artistvalgene/artistvalget på minst 5 sanger og maks 50 (Noe som burde vært endret til noe høyere syns nå jeg).
Skriver jeg f.eks inn marilyn manson som er min yndlingsartist og setter lista på maksimum 5. Ble denne spillelisten lagd :

Marilyn manson - running to the edge of the world
Mnemic -
ghost Pitchshifter - Insect/Suspect (Motel Kafka Mix) (Remix By J.S. Clayden)
Nine Inch Nails - right where it belongs
The Kovenant -Through The Eyes Of The Raven

3 av de nevnte bandene hadde jeg aldri hørt om før jeg genererte denne lista og ga meg nå muligheten til å oppdage ny "Bra" musikk. - Dessuten trenger du ikke lagre noe i det hele tatt, du drar bare fila rett inn i spotify også er lista klar til å spilles.

Enjoy!

Lovte at om 15 stykker trykka like så skulle jeg ta 30 situps hverdag til sommer. Og ja det har skjedd =D

Er nå en konkurranse hvor du kan vinne diverse ting, og hvorfor ikke prøve tenker jeg? 
Vanligvis vinner man jo ikke, men det nærmer seg jul og hadde jo hvert en fantastisk start på jula:) Uansett, all lykke til alle som måtte delta og måtte den beste "Drømmen" bli oppfylt. 

Fra: Blogg.no's Komite for utvalg av drømmemail, samt MSN' komite for utvalg av vinnere i konkurranser.

Til: Candyflip123 (Meg).

Emne: Du har vunnet!

Vi viser til ditt tidligere innlegg hvor du skrev en såkalt drømmemail fra en person du skulle ønske du hadde fått mail ifra. Og vi må si at vi alle her i juryen er dypt imponert over hvordan du skriver, samt hvordan du får folk til å tro at du faktisk har blitt skrevet til av denne personen. Selv om det ikke stemmer er det så realistisk at det nesten ikke er mulig og skille det fra virkeligheten. Og hvordan skulle vi egentlig det om det ikke hadde hvert for at vi ba deg om å skrive denne drømmemailen. I og med at det snart er jul, og vi har massevis av gaver å dele ut til folk rundt oss, ser vi ingen grunn til å ikke dele ut en til deg også. Dermed betyr det at du faktisk er en av de heldige vinnerne og får en fet pakke bestående av den helt nye og supertynne pc'en Acer S3 med Windows 7 og Microsoft Office Professional 2010 + smarttelefonen Windows Phone (Modell Samsung i8350 Omnia W Black) og det praktiske og digitalkamera ST30 fra Samsung med kult design. Gratulerer! 

 Ditt tidligere innlegg:

From: Voldemort 
To: Harry potter
Subject: Boring being dead

Jeg kjeder meg sånn disse dagene. Virkelig. Jeg får ingen spillejobber lengre, nesa mi er borte vekk.
Den fine slangen min Nagini er død, og takket være hvem? Nei faen.. skulle aldri meldt meg på castingen til harry potter audition. 

Harry potter, Kan ikke du å bruke den fine tryllestaven din til noe fornuftig, og spole tiden tilbake så jeg kan få en sjanse til? Nå sitter jo alle harry potter fansene der ute og gråter regner jeg med. En film til bare, Vær så snill! 
Jeg har forresten en del penger jeg ikke har bruk for, så om du sender konto nr ditt så skal jeg sende det til deg mot at jeg får en siste sjanse. Du har vel råd til det nå, tenker jeg. 

hvorfor bry seg så mye som ikke er verdt og bry seg om... self destructive ... det er fortid... fortid!